I sluttet av femtitallet begynte det å stille krav til at VW's modellprogram måtte økes med en mellomklassebil. I takt med at mange fikk det bedre stilt økonomisk, ønsket man også en større og moderne bil. Dette var en kundegruppe som Volkswagen ikke ville miste. VW kunne da bare tilby biler som var bygd på boble teknologi. Resultatet ble den bil vi kjenner som Type 3 i dag. Man tenkte også å kopiere suksessen til Karmann Ghia Type 1 og i kontrakten ble man enige om å bygge en sportskarosseri til Carozzeria Ghia i Torino i Italia. De retningslinjer som krevdes var at bilen skulle ha en mye mer moderne og eksotisk design. Den nye Ghian skulle bygges på Karmann karosserifabrikk i Osnabrück. En avtale mellom de tre partene ble undertegnet under bilutstillingen i Geneve i 1959.  

Via telefon ga sjefsdesigner Sergio Sartorelli i oppdrag  at tre dager senere skulle man presentere designen på den nye VW Karmann Ghia Type 3. Sartorelli reise til Geneve med sine tegninger og Luigi Segre, sjef for Carrozzeria Ghia, valgte et av forslagene som senere ble vist for Karmann. Man kom overens om den utformingen og Sartorelli reiste

tilbake til Torino for å sette i gang med arbeidet. Den amerikanske formgiveren Tom Tjaarda, som rett før ble rekruttert til Ghia, gjorde en leirmodell av Sartorellis design. Han gjorde også en leirmodell av bilen med egne forslag til utformingen, hvor den ble direkte avvist av både Ghia og VW som altfor radikal. VW ville ha to fullskalaprototyper klare, hvorav en kabriolet, til utstillingen i Frankfurt i 1959.

Først ble det bygget en fullskalamodell av tre. Når den første prototypen skulle fremstilles, holdte hele prosjektet på å bli forsinket pga. den mye kompliserte fronten. Ghia var tvingen til å få hjelp av Karmann fremste ingeniører og plateslagere for å få til de skarpe kantene rundt lyktene. Sergio Coggiolas produksjonsteam

klarete å få frem to fungerende prototyper til juli 1959. En av prototypene ble fraktet til Karmanns fabrikk i Osnabrück og konverteres til kabriolet. Ved Frankfurts bilsalong i september 1961 ble begge produksjonsmodellene utstilt, men produksjonen kom ikke i gang før februar 1962.

Dessverre kom aldri den meget vakre kabriolet versjonen i produksjon. Det ryktes at ca. 30 kabrioleter ble produsert, men man kunne dessverre ikke finne en konstruksjon som var tilstrekkelig stiv, for å kompensere det manglende taket. Bare tre av disse finnes i dag og de kan beskues hos Karmann i Osnabrück

VW Karmann Ghia Type 3, Ghia Type 43 eller store Ghian som den også ble kalt, kom aldri inn på markedet. Det meste ble feil. Priset landet farlig nær priset for en Porsche 356 og designen var så spesiell at den bare tiltalte en meget begrenset kundekrets. Karosseriene utstrålte sportslighet, men under den lille luken i bagasjerommet satt en ordinær VW motor. Utrykket "ett får i ulveklær" som i USA ble benyttet i reklamen for Karmann Ghia Type 1, var en mer rettvisende her. Mellom 1962 og 1969 da modellen produserte i 42.498 eksemplarer, var den i stort sett uforandret. De forandringene som skjedde på vanlige Type 3 fantes også på Ghian.