Historien om bobla

Den 30. juli 2003 var det definitivt slutt for den legendariske Folkevognbobla. Nesten 70 år etter at den første prototypen ble bygget, har det aller siste eksemplaret forlatt samlebåndet. 1Her er noen av høydepunktene i historien til en av bilindustriens mest bemerkelsesverdige modeller.

Den 22. juni 1934 ga det tyske Riksforbundet for Bilindustrien Ferdinand Porsche i oppdrag å konstruere en bil for folket – en «Volkswagen». Den første prototypen, utstyrt med en 700 ccm luftavkjølt boksermotor, ble bygget i 1935. Maksimal effekt var 22 HK. Senere samme år ble ytterligere to biler ferdigstilt. De tre prototypene fikk betegnelsen Serie VW 3.

Under et spesielt arrangement i Berlin den 24. februar 1936 ble riksforbundets medlemmer presentert for en lukket og en åpen versjon av bilen. Fra 22. oktober til 22. desember gjennomgikk hver av de tre prototypene en praksistest på om lag 50.000 kilometer.

Året etter fortsatte testprogrammet – og nå ble det lagt spesiell vekt på bilenes «Autobahnfestigkeit» – deres evne til å tåle lange motorveistrekninger i hastigheter opp mot toppfart. Etter dette ga Riksforbundet for Bilindustrien tilsagn om å bygge ytterligere 30 biler (internt omtalt som Serie 30). Disse tilbakela i sin tur til sammen 2,4 millioner testkilometer.

I 1938, etter at konstruksjonen hadde gjennomgått ytterligere forbedringer, ble den såkalte Serie 38 introdusert. For første gang fikk bilene vindu bak – det karakteristiske, todelte «kringlevinduet» – på tysk «Brezelfenster». Dessuten var de utstyrt med stigbrett og støtfangere.

Luftavkjølt boksermotor med 24 HK

Serie 38 hadde større motor enn de første prototypene. Den firesylindrede boksermotoren var fortsatt luftavkjølt (slik tilfellet også er for det siste eksemplaret, som nå har forlatt samlebåndet), men slagvolumet var økt til 996 cm³, og effekten til 24 HK. I kjøreklar stand veide bilen 750 kilo.

Tre modellvarianter var tilgjengelig: en lukket versjon med ståltak, en cabriolet og en såkalt «cabriolimousine» – med kalesjetak, slik som cabriolet, men med stålramme rundt dører og vinduer. Bilene fikk sin offisielle premiere på bilutstillingen i Berlin, den 16. februar 1939.

«Kraft durch Freude»
Adolf Hitler, som hadde vært en pådriver for utviklingen av en enkel, robust og rimelig bil for det tyske folk, refererte gjerne til bilen som «KdF-Wagen». KdF var en forkortelse for «Kraft durch Freude» (kraft gjennom glede) – et begrep, Hitler ofte gjorde bruk av, når han beskrev levevilkårene han ville skape i det Tredje Rike.

På grunn av krigen, som han selv satte i gang, fikk Hitler likevel ikke oppleve den planlagte massemotoriseringen av det tyske folk, og landets innbyggere opplevde heller ikke særlig mye «Kraft durch Freude». Frem til slutten av den andre verdenskrig ble bare 630 eksemplarer av bilen produsert – alle med fast tak.

De allierte overtar2

Etter krigen kom Volkswagen-fabrikken under alliert kommando. Ansvarlig for anlegget
var den britiske majoren, Ivan Hirst. Sommeren 1945 ga de britiske militærmyndighetene Hirst i oppdrag å levere 20.000 VW-biler. Serieproduksjonen kom så smått i gang i desember samme år, og før nyttår var 55 biler ferdig montert.

 

 

 

 

 

 

3
14. oktober 1946 ble Volkswagen nr. 10.000 produsert. Året etter ble det laget 8.987 biler, og nå kom også en beskjeden eksport i gang. Et lite utvalg folkevogner ble sendt over grensen, til Nederland.

I mai 1948 var Volkswagen nummer 25.000 et faktum. Denne måneden ble det produsert 1.185 biler. – I desember samme år var månedsproduksjonen nådd 2.306 eksemplarer. Den 8. januar 1949 ble de to første bilene skipet ut fra Nederland til USA. 13. mai samme år kunne et nytt produksjonsjubileum feires. Nå var nemlig Volkswagen nr. 50.000 etter krigen en realitet.

1. juni samme år presenterte Volkswagen den såkalte «Export»-modellen, med mer krom og en litt mer luksuriøs utrustning enn standardmodellen. Samme dag viste karosseriprodusenten Karmann den fireseters Cabriolet Typ 15, basert på den nye eksportmodellen.

Tekniske forbedringer

Fra april 1950 var Folkevognen også tilgjengelig som «cabriolimousine» – litt dyrere enn utgaven med fast tak, men også mer attraktiv i manges øyne. Fra nå av ble for øvrig hydrauliske bremser levert, som standard utrustning.

Da bedriften i 1951 markerte produksjonen av 250.000 eksemplarer, kunne man slå fast at bilen nå ble eksportert til 29 land. Blant de tekniske forbedringene som ble introdusert dette året, var teleskopstøtdempere antakelig det viktigste.

Viktige tekniske forandringer ble det også året etter – i alle fall for eksportmodellen, som fikk synkronisert gearkasse, 15 tommers hjul og trekantvinduer i dørene. 10. mars 1953 ble det todelte «kringlevinduet» erstattet av ett ovalt bakvindu.

4
3. juli 1955 hadde produksjonen nådd 500.000 enheter, og bobla ble nå eksportert til 86 land.

1954 var det klart for en kraftigere motor. Den utviklet 30 HK og gjorde Folkevognbobla i stand til å nå 110 km/t.

Også dette året ble det innført tekniske og kosmetiske forandringer. Nye baklykter og to eksosrør var synlige kjennetegn på den nye årsmodellen, og mot ekstra betaling kunne bilen fra nå av utstyres med soltak av PVC.

Året etter ble bilene ustyrt med slangeløse dekk, og de fikk dessuten bedre støydemping i motorrommet. I 1957 fikk bobla større bakvindu og en ny utforming av instrumentbordet. Et stort utvendig speil på førersiden ble standard i 1958.

 

 

 

 

Fullsynkronisert gearkasse

Viktige forbedringer ble det tale om i 1959. Tidligere hadde bilene dørhåndtak som ble trykket ned, når dørene skulle åpnes (omtrent som dørene i et hus). Fra nå av sto selve håndtaket fast, mens åpningen av dørene foregikk ved hjelp av en integrert trykknapp. Av større betydning var likevel eksportmodellens nye motor, med 1,2 liters volum og 34 HK – kombinert med en fullsynkronisert firetrinns gearkasse.

8. august 1955 hadde Volkswagen produsert én million eksemplarer av bilen.
8. august 1955 hadde Volkswagen produsert én million eksemplarer av bilen.

 

 

Både standard- og eksportmodell fikk fra nå av blinklys i stedet for de gamle retningsviserne. Bagasjerommets volum økte med 65 prosent, og begge modellversjoner fikk vindusspylere – og frontlykter med asymmetrisk lys.

 

 

 

 

 

På 1960-tallet gjennomgikk bilen til stadighet nye detaljforbedringer – og akkumulert produksjon nådde stadig nye milepæler. Den 5. desember 1960 ble Volkswagen nr. 5.000.000
På 1960-tallet gjennomgikk bilen til stadighet nye detaljforbedringer – og akkumulert produksjon nådde stadig nye milepæler. Den 5. desember 1960 ble Volkswagen nr. 5.000.000 produsert

På 1960-tallet gjennomgikk bilen til stadighet nye detaljforbedringer – og akkumulert produksjon nådde stadig nye milepæler. Den 5. desember 1960 ble Volkswagen nr. 5.000.000 produsert.

 

Nytt fabrikkanlegg

I 1961 fikk også standardmodellen hydrauliske bremser, samtidig som eksportmodellen fikk pneumatiske vindusviskere. Året etter kunne bilene leveres med soltak av stål. I november 1964 skiftet standardmodellen modellbetegnelse. Den ble nå kalt VW 1200 A. Samtidig fikk også denne modellen fullsynkronisert gearkasse. 1. desember samme år startet serieproduksjonen ved Volkswagens nye fabrikkanlegg i Emden.

Året etter fikk 1200 A 34 hesters motor. Den nye eksportmodellen, VW 1300, hadde 40 HK. I 1966 ble standardmodellen 1200 A erstattet av 1300 A med 40 HK. Fra nå av kunne bilene startes med samme nøkkel som den man åpner dørene med. I august 1966 debuterte VW 1500 med 44 hesters motor og skivebremser foran.

Fra 1967 ble bilenes sikkerhetsnivå betydelig forbedret. Da innførte Volkswagen støtabsorberende rattstamme og trepunkts sikkerhetsbelter for bilfører og forsetepassasjer. Samme år ble automatgear tilgjengelig som ekstrautstyr i VW 1500. Året etter dukket betegnelsen «Käfer» (marihøne) første gang opp som offisiell modellbetegnelse i tyske VW-annonser.

I 1969 kom den spesialutstyrte VW 1300 L. Langt viktigere var likevel nyhetene i 1970, da

15. september 1965 var nr. 10.000.000 et faktum.
15. september 1965 var nr. 10.000.000 et faktum.

modellene 1302 og 1302 S ble presentert. 1302 var tilgjengelig i to motorversjoner, med henholdsvis 34 og 40 HK. 1302 S hadde 50 HK, tilstrekkelig til å gjøre VW 1500 overflødig. Produksjonen av denne utgaven stanset i juli samme år. 1302 ble for øvrig også levert som cabriolet. Bilene med fast tak fikk en enda litt større bakrute i 1971.

 

 

 

 

 

 

En helt spesiell milepæl ble nådd den 17. februar 1972, da «Käfer» nr. 15.007.034 ble produsert. Nå hadde folkevognbobla passert Fords T-modell (1908–1927), som til da hadde vært historiens mest solgte personbilmodell.
En helt spesiell milepæl ble nådd den 17. februar 1972, da «Käfer» nr. 15.007.034 ble produsert. Nå hadde folkevognbobla passert Fords T-modell (1908–1927), som til da hadde vært historiens mest solgte personbilmodell.

I august samme år kom «panorama»-modellen, VW 1303, med 44 og 50 hesters motor. Produksjonen av VW 1302 ble nå innstilt, men en ny modell, VW 1300 S med 1,6 liters motor, ble introdusert.

I 1973 presenterte Volkswagen flere spesialmodeller: Jeans-Käfer, Big-Käfer, «gelb-schwarzer Renner» og City-Käfer (eller Jeans Beetle, Big Beetle, «Black and Yellow Racer» og City Beetle, som de het i USA). Produksjonen av VW 1300 ble innstilt i juli, dette året. I august ble de nye VW 1303 A og 1303 Cabriolet presentert.

 

 

 

 

 

 

 

 

Käfer-produksjonen fortsatte i Emden, hvor den siste tyskproduserte bobla (med fast tak) ble sendt ut fabrikkporten den 19. januar 1978.
Käfer-produksjonen fortsatte i Emden, hvor den siste tyskproduserte bobla (med fast tak) ble sendt ut fabrikkporten den 19. januar 1978.

Hos Karmann i Osnabrück fortsatte produksjonen av Käfer Cabriolet til 10. januar 1980. Totalt ble det produsert 330.281 eksemplarer av denne karosseriversjonen.

Bobla ble altså ikke borte, da Golf (fra 1974) overtok rollen som Volkswagens viktigste modell, men på de fleste markeder fikk den gamle bestselgeren langt mindre betydning enn tidligere. Modellutvalget ble drastisk redusert, og det ble færre modellforandringer fra år til år.

Fra 1996 var den meksikanske VW-fabrikken (like ved byen Puebla) den eneste som produserte den tilårskomne modellen. Men fortsatt ble det notert nye produksjonsrekorder.

 

 

 

 

 

 

Allerede 15. mai 1981 hadde «Volkswagen de Mexico» hatt æren av å produsere Käfer nr. 20 millioner.

23. mai 1992 ble nr. 21.000.000 fremstilt – ved samme fabrikk. 1,7 millioner eksemplarer er blitt produsert ved denne fabrikken, og i årenes løp er også noen tusen av disse eksportert «tilbake» til Tyskland.
23. mai 1992 ble nr. 21.000.000 fremstilt – ved samme fabrikk. 1,7 millioner eksemplarer er blitt produsert ved denne fabrikken, og i årenes løp er også noen tusen av disse eksportert «tilbake» til Tyskland.

De 3.000 siste jubileumsfolkevognene som rullet ut fra fabrikken Puebla i Mexico, var lakkert i «Aqarius Blue» og hadde det gamle emblemet på panseret og brede hvite dekksider. Siden den første prototypen ble bygget for 68 år siden, er modellen blitt fremstilt i 21.529.464 eksemplarer.

Flere konkurrenter har for lengst passert dette tallet, inkludert VW Golf, men folkevognbobla vil nok beholde sin helt spesielle posisjon i bilhistorien.

Den 30. juli 2003 trillet den aller siste eksemplaret – en lys blå Última Edición (siste utgave) – ut fra Puebla-fabrikken.
Den 30. juli 2003 trillet den aller siste eksemplaret – en lys blå Última Edición (siste utgave) – ut fra Puebla-fabrikken.

Også det siste eksemplaret blir eksportert til Tyskland. Den vil snart bli å finne på Volkswagen-museet i Wolfsburg.